Kolumbus har i løpet av de siste årene stått for norgeshistoriens største ruteomlegging, vi har et moderne billetteringssystem, vi har flere kollektivfiler, vi har mottatt ekstraordinære incentivmidler og fylkestinget har vedtatt uendrede billettpriser i 2007. Problemet er likevel; det har ikke skjedd noen radikal forbedring på antall reiser, – vi har fortsatt dårligst kollektivdekning i forhold til de andre storbyene i Norge.
En reiselivsundersøkelse fra i fjor høst viser at i Stavanger var det i 1998 60,1 % som valgte å ta bilen daglig på jobb mot 59,8 % i 2005 — tallene for Sandnes er 68,3 i 1998 mot 66,6 i 2005. Realiteten i dette er at vi knapt har kommet en meter nærmere i forhold til det som var utfordringen: å endre reisemønsteret fra bruk av egen bil til å bruke kollektivtransport og andre befordringsmidler.
Denne alt for dårlige utviklingen har mange årsaker: I forhold til tilbudet: Det er verken tidsbesparende eller billig å ta bussen, – å bruke bortimot halvannen time hver dag fra jeg forlater hjemmet og inntar kontoret er mye. Å betale kr. 52.- pr. dag er også i meste laget! I forhold til markedsføring: Det er ikke ofte jeg ser at Kolumbus reklamerer for at flere skal velge buss.
Det er organiseringen som var mitt hovedpoeng. Det er få ganger jeg blir mer passiv og oppgitt enn når jeg blir spurt hva vi som lokalpolitikere gjør for å forbedre busstilbudet fra bydelene og sentrum til arbeidsplassene på Forus. Stavanger bystyre har knapt påvirkning på kollektivsatsningen, for oss helt avgjørende anliggende, det er plassert politisk i ett fylkesting
Det er et hav av byråkrati fra det øyeblikket et fylkestingvedtak blir fattet til at det blir utført av den enkelte sjåfør. Samferdselssjefen, samferdselsstyret, Rogaland kollektivselskap – Kolumbus skal alle ha et ord med i laget og til slutt skal det til de private buss-selskapene. I tillegg skal kommunene på Nord-Jæren uttale seg gjennom høringer.
Når vi ikke lykkes tilstrekkelig med å gjennomføre målene om betydelig økning i antall arbeidsreiser skal skje kollektivt, må vi være villig til å vurdere også se på organiseringen på nytt. I høst er det to forhold som styrker behovet for at flere velger å ta bussen til arbeid: a) Stavanger har tidvis hatt tilløp til trafikkinfarkt i rusjtidene. Når trafikkinfarktet ikke leges, ender det med et trafikkkollaps. b) Lavslipputvalget leverte sin innstilling i oktober. Den konkluderer med at vi må redusere Co2 utslippene med mellom 50 — 80 % innen år 2050 og at transportsektoren må ta sin del. Vi har i vinter sett tilløp til dramatiske menneskeskapte klimaendringer – dersom vi ikke er villig til å foreta oss betydelige kutt står vi overfor et klimakollaps. Vi kan ikke leve med å ha en situasjon der utslippene fortsetter å øke.
Lavslipputavlaget peker på tiltak innen transportsektoren som reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging og de uttaler krystalklart: "Flere virkemidler kan være aktuelle for å oppnå en slik reduksjon, blant annet bruk av arealplanlegging med sikte på fortetting i byer, statlig støtte til utbygging og tilrettelegging av et godt kollektivtilbud og bruk av økonomiske incentivmekanismer som for eksempel å fjerne fordelsbeskatning på månedskort betalt av arbeidsgiver". Flere av tiltakene er for mer et kommunalt ansvar!
Det er politisk uenighet om å gi ansvar for kollektivtrafikken fra fylkesting til kommunene på Nord-Jæren. Jeg har ikke problemer med å se innvendingene fra fylkespolitikerne. Jeg forutsetter at motstanden handler om mer enn frykt for å miste makt. Fylkespolitikerne bør derfor straks fortelle hva de akter å foreta seg i forhold til transportsituasjonen på Nord-Jæren. Dersom dette ikke er klargjørende må fylkespolitikerne forberede seg på ytterligere diskusjon om organiseringen og hvem som skal sitte med ansvaret. Det kan i så tilfelle være, i påvente av en nødvendig kommunesammenslåing, å opprette et Kollektivtrafikkens interkommunale selskap.
Venstres hovedanliggende er at kollektivtrafikken må økes dramatisk. Både i forhold til den regionale trafikkavviklingen, men ikke minst for at transportsektoren må ta sitt i forhold til utslippene av klimagasser. Det nytter ikke med festtaler eller at vi velger å legge på noen kroner på flybillettene når man samtidig kan tillate tiltak som øker klimagassutslippene mer dramatisk enn noen gang før. Det haster å gjøre noe konkret. Jeg mener vi må sette konkrete mål. Innen 2010 må vi kunne klare å redusere arbeidsreisene med privatbil på Nord-Jæren med 20 – 30 prosent.
I perioden 1981 — 1985 tok Venstres stortingsrepresentanter Odd Einar Dørum og Hans Hammond Rossbach til orde for en miljøpolitisk offensiv for første gang i norsk politikk. Dette engasjementet videreførte Arne Fjørtoft. I1989 la Venstre fram sin første klimapolitiske handlingsplan. Vi pekte allerede da på behovet for omlegging. Vi må redusere den globale forurensingen, – hvis ikke står vi overfør dramatiske endringer i klimaet. Vi må legge om i forhold til vår bruk av energikilder som bidrar til den globale oppvarming. Vi må gå over til annen drivstoff enn bensin i bilene. I byene må vi reise kollektivt!
Venstre ble langt på vei latterliggjort. I dag har denne latteren satt seg fast i halsen på våre politiske motstandere. Vi vet at vi må ta ansvar individuelt og på systemnivå. Vi har teknologi til å løse denne enorme utfordringen, vi trenger bare å begynne å ta riktige avgjørelser. Det handler om et uttall av tiltak. Blant annet hvordan vi organiserer kollektivtrafikken på Nord- Jæren. Venstre er rede til å ta ansvar for å endre utviklingen.